Bevilger 18 milioner

Bevilger 18 millioner til nybrottsforskning

– Årets tildelinger fra N.K.S. sin egne fond går til viktig nybrottsarbeid som bidrar til å tette kunnskapshull, og der vi kan gjøre en forskjell uavhengig av geografi.

Dette sier forskningsansvarlig Elisabeth T. Swärd om årets tildelinger fra N.K.S. forsknings- og utviklingsfond for 2017 som Sentralstyret vedtok 13. desember.

– Vi har et modig og fremoverlent SST som ser viktigheten av nybrottsarbeid med vekt på grunnforskning, sier Swärd.
MS
Årsaken til multippel sklerose (MS) er ikke kjent, og det finnes ingen helbredende behandling og ingen spesifikk diagnostisk test. Ved MS går immunsystemet til angrep på hjernen og ryggmargen, og såkalte T-celler og B-celler ser ut til å være involvert.

Forskningsgruppen har nylig vist at B-celler i spinalvæsken til pasienter med MS har helt bestemte egenskaper som tilsier at de gjenkjenner noe og går til angrep på dette. Hva de angriper er imidlertid ukjent – dette kan være et protein som finnes naturlig i hjernen. Hvis forskningsgruppen finner ut av dette, vil det være et gjennombrudd for MS-forskningen, og det kan føre til bedre, mer målrettet behandling og spesifikke diagnostiske tester.

– Når det gjelder MS har vi øremerkede midler som vi har fått i gave fra Eiksmarka Sanitetsforening, fremholder Swärd.

Her er kandidat ukjent. Arbeidet utgår fra Avd. for immunologi og transfusjonsmedisin, Universitetet i Oslo/OUS, avd. Rikshospitalet
Immunterapi
Det er gjort store fremskritt de siste årene innen tidlig diagnostikk av brystkreft. Stadig flere kvinner lever lenge med denne sykdommen. Likevel dør over 600 kvinner årlig av brystkreft i Norge, og man har ikke klart å redusere brystkreftdødsfallene vesentlig. Brystkreftpasienter dør etter at kreftceller sprer seg fra brystet og til andre organer i kroppen.

– Vi har i dag ingen behandling som er effektiv mot metastatisk sykdom eller hindrer at kreftcellene sprer seg. Målet for dette prosjektet er derfor å finne nye strategier for å bremse eller blokkere metastatisk brystkreft. Prosjekt vil ha stor vitenskapelig verdi og stor nytteverdi for mange kvinner. Det antas også at funnene vil ha stor overføringsverdi også til andre kreftformer. Prosjektet er ambisiøst og resultater vil kunne publiseres i sentrale tidsskrift. Dette er også et viktig nybrottsarbeid, opplyser Swärd.

Arbeidet utgår fra Senter for fremragende forskning CEMIR, Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, Det medisinske fakultet, NTNU
Systemisk sklerose
– Dette er det første prosjektet som potensielt kan forbedre behandling ved systemisk sklerose – en meget alvorlig sykdom med dårlig prognose, der behandlingsmulighetene er veldig begrenset. Denne studien har et stor potensiale til å være milepælstudie og bygger videre på de forskningsløp vi allerede har gående ved avdelingen. Prosjektet vil dessuten kunne bringe ny nyttig informasjon om effekt av nåværende behandling ved systemisk sklerose. Prosjektet utgår fra et veletablert forskningsmiljø. Systemisk sklerose er hyppigst blant kvinner, og prosjektet er dermed i tråd med N.K.S. prioriteringer til å fremme helse blant kvinner, påpeker forskningsansvarlig Elisabeth T. Swärd.

Arbeidet skal foregå ved Reumatologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet.
Rett legemiddel på rett sted til rett tid
Post doc, May Wenche Jøraholmen ved Universitetet i Tromsø står bak dette prosjektet. Hovedhensikten er å utvikle en farmasøytisk formulering for lokal behandling av genitale HPV infeksjoner som kan forhindre utvikling av livmorhalskreft. Dette er et forsømt, men viktig område, som også er veldig relevant for samfunnet og kvinners helse. Prosjekt er i tråd med Sanitetskvinnenes satsing på forebygging av HPV-infeksjon.